Drammens Museum 2006
Tekst av kunsthistoriker Therese Veier

Josephine Lindstrøm arbeider hovedsakelig med fotografi og video. Hun er opptatt av å prøve å strekke disse mediers muligheter i form av teknikk og oppløsning. Ulike virkninger gir små nyanseforskjeller; lys, mørke, perspektiv, forvrengninger eller forskyvninger i et fotografi eller en film. Lindstrøm vil utfordre vår oppfatning av hva som er virkelig og naturlig, vårt blikk på omgivelsene. For å gjøre dette tar hun gjerne utgangspunkt i hverdagslige kjente ting, men de presenteres annerledes, motsatt av sin natur, utsnittet fremmedgjør hendelsen, eller motivet gis et spesielt lys eller mørke. Dette er essensielt for hvordan betrakteren oppfatter hennes motiv. Motivene gir inntrykk av å være hentet fra et iscenesatt filmsett eller en nøye utvalgt nesten planlagt virkelighet. Betrakteren kommer gjerne inn midt i en historie, og får ikke vite begynnelse eller slutt. Motivenes utførelse trigger betrakteren til å stille spørsmål. De utvalgte spor kunstneren presenterer, gjør det helt naturlig å videre tenke seg et eller flere mulige handlingsforløp.

Landskapet er en meget viktig del av våre konkrete fysiske erfaringer i verden. Landskap sees ofte som primært relatert til naturen, og blir sett i motsetning til kulturen. Landskap kan spille en viktig rolle i menneskers liv. Det kan sette i gang minner og følelser forbundet med særskilte hendelser i livet. Det spesielle med denne typen erfaring er noe som må sees snarere enn sies. Et landskap gir oss et sett grunnleggende motsetninger for å organisere persepsjoner og de psykologiske følelser det vekker. Slike motsetningspar kan være stelt/ustelt, inntakt/ødelagt, uendelig/begrenset, solid/oppløsende, åpent/lukket, mørke/lys. Landskapet skaper en form for gjenkjennelse i betrakterens bevissthet. Den gjenklang landskapet gir setter betrakteren i gang med å lete i bevisstheten, gjennom personlig ladede assosiasjoner og referanser til gjenkjennelse som er levendegjort i bildene.

I flere utstillinger opp gjennom tidene har fokuset vært på det spesielle nordiske lyset. Lindstrøms utstilte fotoserie Mørke tar utgangspunkt i en utforskning av mørke, og noe så konkret som et vanlig norsk hus omgitt av et typisk norsk landskap. Landskapet i seg selv og som topografi er derimot ikke det interessante i hennes fotoserie. Hun bruker dette mørklagte landskapet og huset for å få betrakteren til å bruke tid, lete. La blikket vandre rundt i fotografiet. Det er nesten som når man akkurat har slukket lyset om kvelden, og øynene må venne seg til mørket for å se. Blikket begynner å utforske mørket. Etter hvert fremtrer rommet, detaljer og ting igjen, men de er allikevel mer utydelige enn når det var lyst, og litt fremmed. I Lindstrøms fotografi må vi bruke blikket vårt for å oppdage nye konstellasjoner og detaljer. Hennes mørke gir oss muligheter til å finne nye eller andre holdepunkter. Selv sier Lindstrøm at hun ikke er opptatt av mørke som et symbol, eller brukt som mystikk. Hun er interessert i mørkets mulighet til å synliggjøre noe, i bildet, eller hos betrakteren. Selv om det kan virke merkelig er det allikevel en logikk i det at hun mørklegger ting. Det er for å få oss til å oppdage noe, og det virker. Hennes fotografi gjør at vi anstrenger oss og konsentrerer oss om å oppdage små detaljer i hennes mørklagte omgivelser.

Både i sine fotografier og videoarbeider er Lindstrøm opptatt av tid. Ikke bare på den tematiske måten som en situasjon i tid og rom, men hun utfordrer óg betrakterens tid. I Lindstrøms serie Mørke bruker vi tid på noe vi ordinært ikke ville brukt tid på. Dette gjør at vi oppdager detaljer vi kanskje ville forbigått.

I motsetning til maleriet har fotografiet den kvaliteten at det alltid refererer til noe. Mange fotografer har også jobbet spesielt med tematikken lys. Lys er som kjent en forutsetning for fotografi. Lindstrøm bruker behovet om lys motsatt. Hun går fra den motsatte siden av lysskalaen, og arbeider med hvor lite lys hun kan ha. Hun trenger selvfølgelig en viss grad av lys, men arbeider med mørke. Hennes tematikk og interessefelt er mørke. Dette mørket avbildes gjennom landskapet, hytta og små utvalgte ting. Lindstrøm bruker dette mørkets ulike graderinger og valører på en naturlig måte. Inntrykket er ikke at dette mørke er skapt eller unaturlig. Mørke har ulike valører og fremtrer gradvis, allikevel er det i aller høyeste grad vår virkelighet. Store deler av året lever vi i et land som er mørkt. Allikevel må vi tvinges til å se mørkets synlighet.

Det grønne dominerer fargene i Lindstrøms fotografi, fra det lyse grønne med innslag av gult ned til det tunge brune og sorte. Enkelte steder er små innslag av rødt.
Studerer vi Lindstrøms fotoserie Mørke oppdager vi detaljer som lysspeilinger i vindu, refleksjoner av trær, en rød klassisk skrivebordslampe, solnedgang og speiling av landskap i husvindu, lys bak trestammer og tette grener. I denne serien ser vi spesielt hvordan lys fanges og skaper refleksjoner i glassruter. Dette bryter opp de mørke flatene. Men også i landskapets mørke trer enkelte detaljer skarpere og klarere frem enn andre. Det kan være en utvalgt busk, et tre eller et gressområde dekket med små kongler. Himmelen blir som en blendende kontrast, så detaljeløs at den er uinteressant i fotografiet. Motlyset i himmelen virker nesten utbrent og hvitt.